HMS

Radon

Fakta om radon

(fra dsa.no - Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet):

Radon er en usynlig og luktfri radioaktiv gass.

Radon i inneluft øker risikoen for lungekreft.

Du må måle for å finne ut om det er radon i boligen din. Styret tilrettelegger for dette i vårt borettslag

Har du målt radonnivåer over 100 Bq/m³, bør du gjøre tiltak for å redusere nivået. Styret vil identifisere og iverksette tiltak

Radonnivået bør ikke overstige grenseverdien på 200 Bq/m3.

Strålevernforskriften stiller krav med grenser for radon i utleieboliger, skoler og barnehager.

 

Hvor skadelig er radon egentlig?

Det er verdt å merke seg at det er usikkerhet rundt hvor skadelig radon faktisk er. Fra huseierne.no:

Har radon en ufortjent dårlig rykte? Hvor farlig er radon egentlig for ikke-røykere?

"Statens strålevern hevder at ca. 300 personer dør av lungekreft som følge av radon hvert år. Flere markante personer med høy ekspertise på feltet mener nå at disse tallene er for lite nyanserte. Årsaken til det er at kun én spesiell gruppe har vesentlig høyre risiko enn alle andre.

– Jeg synes Statens strålevern bør være tydeligere når de publiserer disse tallene, sier leder i Norsk Lungekreftgruppe, dr. med. Odd Terje Brustugun.
 – Det som vi nå blir mer og mer klar over, er at det så langt vi kan se i dag ikke finnes noen overhyppighet av lungekrefttilfeller i såkalte utsatte radonområder enn ellers i landet, sier han. Dette er vesentlig mer interessant å vite enn at røykere er ekstra utsatt."

Les mer her.

Selv om det er usikkert hvor skadelig radon faktisk er, velger styret å følge dagens råd inntil nye råd foreligger.

Radontiltak: Hvordan fordeles kostnadene?

Når det gjelder radontiltak, er ikke lovgivningen krystallklar på hvor ansvaret ligger. Den vanligste tolkningen er at det faller under borettslagets vedlikeholdsplikt og derfor skal påkostes av borettslaget:

https://www.huseierne.no/nyheter/styreansvar-for-radon/

https://advokat.no/radon/

https://radontiltak.org/nyheter/249-radon-er-borettslagets-ansvar

Vedlikeholdsutgifter skal fordeles etter standard fordelingsnøkkel. Vi velger også å legge oss på denne linjen, noe som også er i tråd med Usbls vurdering.

Lovverket åpner for en annen fordeling basert på direkte nytte eller målbart forbruk i det som kalles "særlige tilfeller" (større, nye tiltak kun enkelte beboere drar nytte av). I det øyeblikk man trekker inn nytteperspektivet, åpner man imidlertid for diskusjon om hvem som skal betale for takreparasjoner, asfaltering og brøyting av veien mellom blokk 17 og 11B (som i det daglige kun benyttes av beboerne i de to blokkene) og utbedring av fuktproblemet i bodrekken bak blokk 7:

  • Er det bare toppleilighetene som trenger tett tak?
  • Skal de som var uheldige og fikk tildelt bod med fuktproblemer betale for utbedringen selv, eller i verste fall nye boder?

Styrets klare holdning er at alt vedlikehold av felles bygningsmasse, uansett problemets opprinnelse (men unntak for situasjoner der beboer klart er ansvarlig), faller under styrets ansvar og skal påkostes av borettslaget.

I den senere tid har vi da også utført en del vedlikeholdstiltak som kun enkelte blokker eller beboergrupper har dratt direkte nytte av:

  • Fjellsikring bak blokk 13 og 15
  • Drenering bak blokk 13, 15 og 17
  • Betongrehabilitering i garasje

Det har så vidt dagens styre kjenner til ikke kommet innvendinger til fordelingen av kostnadene påløpt for disse tiltakene.

Styret vil derfor fordele kostnadene for radontiltak etter samme fordelingsnøkkel som den som benyttes for fellesgjeld og øvrige kostnader.